GRIMSGAARD.

Gården.
Navnet Grimsgaard betyr Grim`s gård.
Den første kjente mann på Grimsgaard ble nevnt i 1528 og het AMUND.
I dag vil du ikke finne gården Grimsgaard, men den ligger sånn omtrent midt i Nesbyen sentrum(Det eneste som er igjen er Grimsgaardloftet på Folkemuseet).

IVAR BJØRNSEN OLSGARD.(ca.1575-1660)
gm Olaug Guttormsdatter fra Nordgarden Gulsvik, d.e. 3.feb.1637.

HALVOR IVARSEN MEDBØEN.(ca.1625-1680-)
Han brukte i 1655 Medbøen i Flå sammen med sin far Ivar Bjørnsen, men var i 1657 flyttet til Ringerike (Ådalen).

GAUTE RØD(1658-1719)
Han var storbonde og tømmerhandler i Skoger og eide diverse gårder,blant disse gården Rød som han brukte, han var gift med MARI ANDERSDTR.
Gift 2. gang med Guro Larsdatter
Deres sønn het

PEDER RØD(1678-1725):
I første halvdel av 1700 tallet var bøker sjeldent blant folk,
Få kunne verken lese eller skrive og de som kunne, hadde ofte ingen bøker.
Men en hadde og det var Lensmann Peder Rød.
da han døde etterlot han seg ikke mindre enn 30 bøker!.
Antakeligvis bygdas største bokeier på den tida.
Bøkene var en samling av omtrent alt som var vanlig den gang,
alt fra urtebøker til Snorre!.
Ved dette skiftet ble det også registrert en kakkelovn,det var noe som bønder vanligvis aldri hadde.
Blant annet inneholdt boet:
4 sølvstøp,15 sølvfat,1 sølvbelte,1 stort sølvkrus,ett par sølvbegre og ett gullskjede verdt 3 gilde hester(34 Riksdaler),i tillegg eide han Nes stavkirke.
Han giftet seg med datteren på Grimsgaard 7/10-1703.
RANDI GRIMSGAARD(1679-1736),hun var datter av storbonde på Grimsgaard OLA GRIMSGAARD(-1699) og SIRI HALVORSDTR.
Om deres sønn

CHRISTIAN GRIMSGAARD(1717-1755) fortelles det at han var en rik og velstående mann,mye på grunn av hans far hadde samlet opp gården til 3/4 av fullgården Grimsgaard.
I 1755 ble det hos han registrert 4 nye trestoler,noe som også var uvanlig i bygda,den gang satt man vanligvis på langbenker rundt ett langbord.
Da han døde etterlot han seg en garderobe få hadde sett maken til:
Diverse vadmelsbukser og trøyer,1 brun kjole,1 brun vest,1 brun elgskinnsvest med 28 sølvknapper,3 par skinnbukser med 9 sølvknapper i hver,1 blå damaskustrøye,1 skinntrøye, diverse hosepar, flere hanskepar og ett par lodne elgskinnssko med sølvspenner.
Han fikk først et barn utenfor ekteskap med tjenestepiken på Grimsgaard
RAGNHILD ASLACHSDTR.(1709-)
Men hun døde tidlig og allerede i 1740 giftet han seg med nabofrøkna på gården Rustan-da var sønnen Aslach bare 3 år!.
Om hans sønn

ASLACH GRIMSGAARD(1737-1772)fortelles det:
han tok borgerskap som Høker(handelsmann/grossist)og øltapper i Christiania den 18 Oktober 1765-da ble han nevnt som Aslach Christiansen-det står anmerket"anv. 25 octbr. 1765".
Han giftet seg 1 August 1765 med ELÈNS CATHRINE ORDRUP(1730-)hun var født i København av foreldre buntmaker i Christiania
BØRRE ORDRUP og INGEBORG MADSDTR.
Om sønnen:

BØRRE GRIMSGAARD(1770-1844) kan det fortelles at han var Fulmektig(kontorbetjent) ved det Ankerske Fideikomiss.(=arvegods?).
Nevnt som skriverkarl ved folketellinga i 1801,
Bodde da i Toldbodgaten.112
Nevnt at de hadde 1 tjenestepike.
Døde 26/7 1844 i Christiania.
Han giftet seg i Nittedal 15 August 1793 med
MARIE HELENE LE`FEVRE(1769-1844),
Døde 4/12 1844 i Christiania.
Hun var datter av
NICOLAUS MATHIAS LE`FEVRE(1720/30-1775)
Han tilhørte familien Le`Fevre:
I året 1751 ankom en Fransk flyktning Trondhjems havn.
Han hadde unsluppet Tyrkisk fangenskap,Der han hadde blitt holdt til fange.
Franskmannen som var katolikk,giftet seg med en ung jente som het AGNETHE SCHULTZ(1746-1775/86),
Agnethes foreldre som var gode protestanter var sterkt imot giftermålet,for franskmannen var jo Katolikk!.
han er nevnt som Parykkmaker, Fektemester og Fransklærer.
Han flyttet senere til Christiania der døtrene traff sine fremtidige ektemenn.
Selv om foreldrene aldri godtok svigersønnen sies det at hun levde godt sammen med den hissige
Franskmannen, men lykken skulle ikke vare lenge, allerede i 1775(Marie Helene var bare 6 år!)døde han.
Da etterlot han seg tre døtre, i 1786 får vi vite at Marie Helene blir konfirmert på det Ankerske Waisenhus(opprettet i 1778),og da er det sannsynlig at Agnethe ikke levde lenger.
Det Ankerske Waisenhus ble opprettet for å ta vare på 12 foreldreløse barn som hadde tilhørt borger eller embedsstanden i byen.
Og det oppfylte tydeligvis henne.
Rett før hun fylte nitten i 1790 ble hun tildelt Bernt Ankers gavebrev,
den besto av 100 Riksdaler årlig så lenge hun forble ugift.
Og utifra første barnets fødsel i 1793 kan vi lese at hun kunne nyte godt av gavebrevet i allefall 2-3 år.
Etter Napoleons General Francois Joseph Le`Febvre døde i 1820 sendte franskmannens tre døtre i 1836 brev til
regjeringa der de krevde å få utbetalt generalens arv!.
Jeg vet ikke hva som siden skjedde, men en ting som er sikkert er at det må ha vært en slektsforbindelse.
etter de opplysninger jeg nå sitter med må parykkmakeren ha vært onkel til denne Generalen
Børres sønn het:

ADOLPH THEODOR GRIMSGAARD(1806-1876).
Født i Christinia i 1806.
nevnt som student i 1826: dette året ble han immatrikulert ved Universitetet i Oslo,han avla embedseksamen i teologi i 1834-
Kom til Christiansand som familius(tjener) for Biskop Sigwardt(Christiansands bispestol) Og jobbet for ham i flere år. Han deltok ivrig i byens liv og var med på å starte Haandværkerforeningen. Var også sekretær i foreningen.
Var i 1845 Kasserer og fullmektig ved Christiansands geistlige enkekasse.
Var 1854-1855 Direktør ved Christiansand Sparebank.
I 1855 var han ansatt som kasser ved Gaustad sinnsjukeasyl.
1 Januar 1857 ble han kasserer ved Riskhospitalet, en stilling han hadde fem til sin død. Nevnt ved folketellinga i 1865 som Casserer ved Rigshospitalet.
Da bodde han i Ullevoldsveien.
Da bodde(logerte)det 5 studenter hos dem-og de hadde 2 tjenestepiker.
I folketellinga i 1875 er han nevnt som Rigshospitalkasserer
Da bodde han i Ullevoldsveien 27.
da bor(logerer)hans svigersøsters datter Christine Sophie Berg hos dem.
Hos dem er det da nevnt 1 tjenestepike.
Han døde på sin egen løkke i Christiania 1876.
Han var gift 15 Mai 1837 i Nittedal med
CAROLINE EMILIE WIDERBERG(1808-1895)
Hun var nevnt som enke ved branntaksten i 1892. Eide da bla. en part i Dahlsløkken.
Hun var datter av forvalter på Hakadal jernverk
NICOLAUS MAGNUS WIDERBERG(1777-1841) og
ELSE MARGRETHE LERCHE(1777-1850)
Om hans sønn:

NICOLAUS MAGNUS WIDERBERG(15/7-1838-6/5-1925)kan nevnes:
Det nevnes at han kjøpte øya Torvø i 1856,som siden ble delt imellom ham og hans svoger? Hans Unger Berg,og siden er den fortsatt i familiens eie.
mens andre sier at det var hans sønns hustru Johanne Berg og hennes bor Hans som delte Torvøen mellom seg, og Johannes del arvet Widerberg familien,og den eies fortsatt av etterkommere av Hans og av Clares bror Frantz Gustav.
Siden begynte han sin militære karriere og for pengene han tjente kjøpte han kunst og møbler, han var en stor samler og var fra 1891 til 1896 direktør i den lokale kunstforeninga på Nordstrand,mye av det han hadde samlet fra Tiedemand o.a. ble siden solgt på auksjon i England.
På Nordstrand kjøpte han seg også en stor sveitservilla
Han begynte sin militære løpebane som sekundærløytnant i 1860,
da var han nevnt som fast lønnet av hæren.
deltok på de europeiske gradmålingene ved Rindenleret i 1864 sammen med Carl Fredrik Fearnely.
da ble han forfremmet til premiærløytnant og ved folketellinga i 1865
ble han nevnt som nettopp det.
Han tok (Militær-)høyskoleeksamen i 1867 og aspirant i generalstaben og jobbet som sekretær der fra 1867 til 1868.
tjenestegjorde i generalstaben fra 1867-70,1873-81 og 1882-1889 som Kaptein.
I 1873 tok han Gymnasium på Centralskolen?.
Han hadde også eksamen fra Krigsskolen
Ved folketellinga i 1875 er han nevnt som offiser.
Deltok i utenlandske manøvrer: i Sverige 1875, Frankrike 1881 og Danmark 1888.
I 1876 var han med på Trianguleringen(kartlegging)omkring Christianiafjorden.
Han ble utnevnt til Kaptein i 1877,og i 1894 til oberst.
Han er nevnt ved folketellinga i 1900 som Oberst.
i 1903 søkte han avskjed,
Fra 1891-94 Redaktør for Militært tidsskrift.
Fra 1894-1903 var han formann for foreningen Christiania Militære Samfunn.
i denne tidsperioden var han også Oberst og sjef for 3.infanterikorps.
Og en ganske populær en også foreningen kunne vise til stor aktivitet under Widerberg,og han ble stadig gjenvalgt helt til 1900,da ønsket han å fratre og ønsket ikke å gi sitt navn til nominasjonen-men allikevel ble han til slutt gjenvalgt.
Da han fratredde sin stilling i 1903 ble han nevnt som sjef og oberst for Hallingdals bataljon 3.korps-da ble det laget et festskrift til ære for ham med en sang som het "Hallingdals bataljoner rykker frem"og på forsiden er det et bilde av ham.
Da Norges nye konge Haakon.7(Carl av Danmark)ble valgt til konge fikk
den tidligere obersten tilbud om å bli kongens adjutant, og ta imot ham ved ilandstigningen,men han avslo,av hensyn til familien ønsket han ikke å bli adjutant.
det sies at det var fordi hans kone hadde et alkoholproblem.
Av æresbevisninger fikk han 21/1-1895 St.Olavs orden av 1 klasse.
samt St.Olavs Kommandørkors av 2 klasse, Svärdsordenen av 1 klasse, Dannebrogsordenen og Den Franske Æreslegionen.
Fra 1875 bodde han i Ullevoldsveien 47.
det nevnes at de da hadde 2 tjenestepiker.
Men i 1900 er han nevnt boende i 2 etasje i våningshuset til Incognitogaten 7.
da hadde de 1 stuepike og 1 kokkepike.
Han giftet seg 12 Desember 1867 i Aker kirke med
HELGA NATHALIE SEWELL(8/1-1844-18/9-1939/41)Datter av Trelastgrosserer i Christiania
THOMAS SEWELL(1815-1892)
Han tilhørte en foretningsfamilie i England som blant annet eide banker og trelastfirmer,han eide sjølv Borregård industrier og UNION konsernet.
Han var gift med CATHARINA NATHALIE MEYER(1815-1896).
Helga overlevde mannen og flyttet for seg sjølv til en leilighet som lå i 4 etasje i Gjetemyrsveien,vinduene vendte der ut mot parken -og da hun ikke var sprek til bens satt hun der og stirret ut av vinduet-høsten 1939/41 fikk hun lungebetennelse og hun ble sendt på sykehus-der hun døde etter bare noen timer.hun ble beskrevet etter sin død som en elskverdig spinkel liten dame av den gamle skolen.
om deres sønn:

FRANTZ GUSTAV WIDERBERG(16/4 1875-1949)kan nevnes:
Han var døpt 25/8 1875 i Christiania.
Nevnt ved folketellingen i 1875-
Han ble immatrikullert 3/9 1894 på Universitetet i Christiania.
nevnt ved folketllingen i 1900 som boende på gården Lund i Eidsberg(Østfold)-nevnt der som midlertidig logerende Cand. filosof.
Hos sine foreldre er han samtidig nevnt men da som student og bortreist(sted vites ikke!).
Da han var ferdig med skolegangen gikk han handelsveien og ble revisor-det forteløles at han og broren Clare var svært like av utseende og mange kunne ikke se forskjell på dem-de var lave rundt 1,68 høye og slanke-med smale ansikter-begge hadde bart og hadde lite hår.
Da han døde fortelles det om ham:han var et stille og reservert vesen,handlet av det beste som var og få,1 juledag hadde de tradisjon å samle hele familien til selskap.
men han kunne også være ganske urimelig mot sine barn:
de måtte oppdras etter alle kunstens regler-og da var det spesielt først Nicolai og siden Gustav det gikk hardt utover.
Da spanskesyken raste som verst ble han hardt rammet,og familien slet for å få han frisk,etterpå var han svært svak og de kjøpte da et sommersted småbruket Østengen på Roa,og langsomt kom han seg.men han ble nok ikke som før hans nerver ble svake og han tålte ikke så godt barnbråk.
Han var av den gamle skolen og alle måtte gjøre som han ville.
men de bodde fremdeles det meste av tiden i Oslo i Fayesgate 11.
her bodde de med 1 soverom,2 stuer og kjøkken og der bodde de med sine 5 barn(sikker trangt!)-det fortelles at de hadde en hushjelp i lang tid:Gunhild-som lå i skapseng på kjøkkenet,her bodde de sammen med Anna`s mor AGNES SALVESEN-hun døde i 1934.
og etter krigen ville søsknene til Anna selge huset-og det ble solgt til rivning-hun sørget over å måtte flytte fra sitt barndomshjem,mens det ble revt leide de en leilighet i Frydenlundsgaten 17,og her bodde hun sammen med sin datter og datterdatter frem til hun døde i 1954.
han giftet seg i 1904 med ANNA JOHANNE SCHAANNING
Hun ble født med en hjertefeil,så hun kunne ikke være med på for volsom lek og aktiviteter-og tiltross for at legen sa hun kunne få mer enn i høyden 1 barn fikk hun 5!.
Etter sin død ble hun beskrevet som en varm og god mor-med mye følelser latter og tårer.
hun var høy og veldig tynn-men hun var dårlig til bens(dårlig balanse),hun tålte ikke godt kulde-det ga henne en blåfarve på hender og ansikt-og det fortelles at hun da kunne få hjerteanfall.